TVANGSRETURNERT: Iraneren Behrooz Kafaei Zendehel ble tvangsreturnert fra Norge til Iran 18. januar i år. Foto: Jon Steinar Linga ( Helgeland Arbeiderblad )

- Satt rett i fengsel da han landet

Thomas Paust Tips meg @tpaust

Publisert 20.03.12 13:28

Norge trodde ikke på asylsøkeren og sendte ham tilbake til Iran.

Iraneren Behrooz Kafaei Zendehel kom til Norge i 2008 for å søke asyl. Zendehel fikk nylig endelig avslag på opphold fra Utlendingsnemnda (UNE) og ble tvangsreturnert til Iran 18. januar.
Zendehel hevder selv at han har konvertert fra islam til kristendommen, og at han risikerer religionsforfølgelse om han vender tilbake til Iran.
- Ingen risiko
Zendehel er døpt i pinsemenigheten og har vært et aktiv medlem i menigheten i Norge. Men UNE slo fast i sin begrunnelse om avslag at Zendehel ikke kan påregne risiko på grunn av sin kristne tro ved retur til Iran.
- Situasjonen er sånn at han ble fengslet i noen dager rett etter tilbakekomsten, sier biskop i Sør-Hålogaland, Tor Berger Jørgensen, til Nettavisen.
Jørgensen har engasjert seg enormt i saken til Zendehel, og har nylig snakket med ham på telefonen. Han forteller at Zendehel hadde et ublidt møte med iranske myndigheter da han ankom hjemlandet etter tvangsretur fra Norge.

FENGSLET: Iraneren Behrooz Kafaei Zendehel ble fengslet da han kom tilbake til Iran. Han ble løslatt med meldeplikt etter noen dager, men valgte å rømme landet i frykt for videre forfølgelse. Foto: Jon Steinar Linga

- Det var ikke noe fysisk tortur han ble utsatt for, men han fikk en klar forståelse av at myndighetene visste mye om det han hadde sagt og gjort i Norge. Det var lite akseptabelt for Den iranske republikk. Hans konvertering til en annen religion var ett av elementene i dette, og det var sterkt beklagelig og ikke akseptabelt, sier Jørgensen.
- Drapstruet i fengsel
- Han ble flere ganger truet med at morgenen etter ville han bli tatt av dage. Man kan jo bare tenke seg hva en slik trussel representerer, sier Jørgensen.
Zendehel ble sluppet ut av fengsel etter noen dager, men da med meldeplikt. Frykt og redsel for videre forfølgelse førte til at Zendehel nok en gang rømte hjemlandet.
- Han gikk under jorden og fikk støtte og hjelp av venner, og det ble organisert en fluktrute til Tyrkia.
Nå befinner Zendehel seg i Ankara i Tyrkia. Han har vært i kontakt med FNs høykommissær for flyktninger, og skal få legge fram sin sak 9. april. Håpet er at han vil få status som flyktning.

FLYKTNINGESTATUS: Behrooz Kafaei Zendehel har flyktet fra Iran til Ankara i Tyrkia. Nå forsøker han å få flyktningestatus hos FNs høykommissær for flyktninger. Foto: Jon Steinar Linga

- UNE mangler kompetanse
Jørgensen mener Zendehel har havnet i denne situasjonen på grunn av en inkompetent norsk utlendingspolitikk. Biskopen hevder at UDI og UNE ikke har kompetanse til å vurdere religiøst ståsted hos asylsøkere.
Dette har han gjort klart i et brev til både UNE og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Biskopen understreker at UNE har gjort feil når de har kommet fram til at Zendehel ikke er kristen.
«I begrunnelsen for UNEs vedtak omtales dette på følgende måte der hans forklaring i nemndmøte skal ha vist at ”han ikke fremstår som spesielt religiøs eller praktiserende kristen i dag”. Her refereres det blant annet til at han har oppsøkt Jehovas Vitner noe som skal være ”foranlediget av hans behov for å finne seg selv og få svar på en del eksistensielle spørsmål, og ikke fordi han er dypt religiøs”. Med en slik forståelse mener nemnda at han ikke kan påregne risiko på grunn av sin kristne tro ved retur til Iran,» skriver Jørgensen i brevet.
«Dette er overraskende og foruroligende lesning som reiser store spørsmål om nemndas kompetanse på det religiøse feltet», fortsetter biskopen.

ENGASJERT: Biskop Tor Berger Jørgensen mener UNE har begått en feil ved å beslutte at iraneren ikke kan påregne risiko på grunn av sin kristne tro ved retur til Iran. Foto: Bendiksby, Terje

- Underkjenner faren
Jørgensen utdyper overfor Nettavisen:
- Min opplevelse er at dessverre tar man ikke situasjonen for konvertitter i Iran på alvor i norsk utlendingspolitikk. En underkjenner den faren og det stresset som konvertitter blir utsatt for i Den islamske republikk Iran, og har tydeligvis ikke, etter mitt skjønn, kunnskap eller evne til å forstå trosskiftesituasjonen.
- I dette tilfellet mener jeg etter å ha lest begrunnelsen på avslag at UNE ikke har skjønt hans dype, religiøse overbevisning, sier han.
- Så du tror ikke at han bare har utgitt seg for å være kristen for å få opphold i Norge?
- På ingen måte. Tvert imot så har han tonet dette ned. Det har ført UNE til å tro at han ikke er en seriøs konvertitt.
Faglig rolle
Jørgensen er ikke alene om å kritisere UNE for å ha manglende kunnskap og faglig kompetanse i sine vurderinger om religiøst ståsted til asylsøkere. Biskopen har hele bispemøtet (ett av Kirkens lovfestede sentralorgan) i ryggen, som krever at utlendingsmyndighetene i langt større grad gir religiøse institusjoner en faglig rolle.
«Bispemøtet forventer videre at myndighetene gir ansvarlige religiøse institusjoner en fagkyndig rolle i vurderingen av menneskers religiøse tro,» slår bispemøtet fast i en endelig uttalelse om norsk asylpolitikk.

FARLIG: Leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, advarer sterkt mot å tvangsreturnere konvertitter til Iran, og mener konvertitter i verste fall kan risikere å bli henrettet. Foto: Roald, Berit

- Fare for å bli henrettet
Menneskerettsorganisasjonen Iran Human Rights advarer sterkt mot å tvangsreturnere konvertitter til Iran.
- De risikerer å bli henrettet, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.
Amiry-Moghaddam sier at det iranske Vokterrådet i februar måned innførte en lovendring i straffeloven som gjør dødsstraff mer tilgjengelig for konvertitter. Lovendringen er innfløkt, men skal ifølge Amiry-Moghaddam innebære at dommere kan nå dømme konvertitter til døden, i motsetning til før da bare religiøse ledere kunne utstede fatwaer (dødsdommer) på konvertitter.
- Det å sende en konvertitt tilbake til Iran nå, innebærer en langt større risiko enn tidligere, og Norge bør ikke ta den risikoen, sier Amiry-Moghaddam.