Biskopene taler asylbarnas sak
Kirken skjerper tonen i asylpolitikken.
Bispemøtet protesterer mot at Norge inngår returavtaler med Etiopia og andre totalitære regimer og diktaturer. Biskopene mener det er «humanitært uakseptabelt» å returnere barn som har bodd i Norge i flere år.
– For Bispemøtet dreier dette seg om etisk troverdighet og medmenneskelighet i vårt samfunn, fastslår Den norske kirkes geistlige ledere i en uttalelse om håndtering av asyl- og retursaker.
Sårbare. – Som biskoper mottar vi mange henvendelser fra fortvilte mennesker, menigheter og lokalsamfunn om norske myndigheters håndheving av utlendingsloven og de humanitære konsekvensene denne får for sårbare grupper, sier Bispemøtets leder, Helga Haugland Byfuglien.
I en uttalelse fra Bispemøtet oppfordres regjeringen til «å revurdere sine politiske signaler ved praktisering av utlendingsloven».
– Det gjelder retur av barn, returavtaler med autoritære stater, retur av mennesker som har konvertert til kristen tro, og situasjonen for de såkalte «papirløse» flyktningene, oppsummerer Byfuglien.
Ansett «papirløse». Bispemøtet støtter kravet om å gi de «papirløse» arbeidstillatelse «for å redusere den omfattende utnyttingen av arbeidskraft mange papirløse i dag erfarer». Bispemøtet gir honnør til Stavanger kirkelige fellesråd som har gitt arbeid til papirløse.
– Innebærer det at dere oppfordrer andre fellesråd og kirkelige arbeidsgivere til å ansette «papirløse»?
– Vi kommer ikke med en slik generell oppfordring, men vi gir altså anerkjennelse til det Stavanger kirkelige fellesråd gjorde, svarer Bispemøtets preses.
Barn på flukt. Biskopene skriver at de «forventer» at den varslede stortingsmeldingen om barn på flukt, vil fastslå at barnets beste skal veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn. De viser til at flere folkerettseksperter hevder at retur av barn som har bodd lenge i Norge, bryter med Barnekonvensjonen.
Bispemøtet «konstaterer at regjeringen og utlendingsmyndighetene i realiteten overser en rekke kirkelige uttalelser om det uholdbare i å returnere mennesker som har konvertert til kristen tro, til land der konvertering medfører risiko for straffeforfølgelse og/eller lokale hevnaksjoner uten tilfredsstillende rettssikkerhet».
– Manglende kompetanse. Biskopene mener mange av de konkrete sakene har avdekket manglende faglig kompetanse i Utlendingsnemnda (UNE).
Bispemøtet forventer at alle saker der det er tvil om klagers religiøse tilhørighet og hvor dette er avgjørende for utfallet av klagesaken, behandles av nemnd med fremmøterett for klageren.
Bispemøtet forventer også at myndighetene gir «ansvarlige religiøse institusjoner en fagkyndig rolle i vurderingen av menneskers religiøse tro».
– For Bispemøtet dreier dette seg om etisk troverdighet og medmenneskelighet i vårt samfunn, fastslår Den norske kirkes geistlige ledere i en uttalelse om håndtering av asyl- og retursaker.
Sårbare. – Som biskoper mottar vi mange henvendelser fra fortvilte mennesker, menigheter og lokalsamfunn om norske myndigheters håndheving av utlendingsloven og de humanitære konsekvensene denne får for sårbare grupper, sier Bispemøtets leder, Helga Haugland Byfuglien.
I en uttalelse fra Bispemøtet oppfordres regjeringen til «å revurdere sine politiske signaler ved praktisering av utlendingsloven».
– Det gjelder retur av barn, returavtaler med autoritære stater, retur av mennesker som har konvertert til kristen tro, og situasjonen for de såkalte «papirløse» flyktningene, oppsummerer Byfuglien.
Ansett «papirløse». Bispemøtet støtter kravet om å gi de «papirløse» arbeidstillatelse «for å redusere den omfattende utnyttingen av arbeidskraft mange papirløse i dag erfarer». Bispemøtet gir honnør til Stavanger kirkelige fellesråd som har gitt arbeid til papirløse.
– Innebærer det at dere oppfordrer andre fellesråd og kirkelige arbeidsgivere til å ansette «papirløse»?
– Vi kommer ikke med en slik generell oppfordring, men vi gir altså anerkjennelse til det Stavanger kirkelige fellesråd gjorde, svarer Bispemøtets preses.
Barn på flukt. Biskopene skriver at de «forventer» at den varslede stortingsmeldingen om barn på flukt, vil fastslå at barnets beste skal veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn. De viser til at flere folkerettseksperter hevder at retur av barn som har bodd lenge i Norge, bryter med Barnekonvensjonen.
Bispemøtet «konstaterer at regjeringen og utlendingsmyndighetene i realiteten overser en rekke kirkelige uttalelser om det uholdbare i å returnere mennesker som har konvertert til kristen tro, til land der konvertering medfører risiko for straffeforfølgelse og/eller lokale hevnaksjoner uten tilfredsstillende rettssikkerhet».
– Manglende kompetanse. Biskopene mener mange av de konkrete sakene har avdekket manglende faglig kompetanse i Utlendingsnemnda (UNE).
Bispemøtet forventer at alle saker der det er tvil om klagers religiøse tilhørighet og hvor dette er avgjørende for utfallet av klagesaken, behandles av nemnd med fremmøterett for klageren.
Bispemøtet forventer også at myndighetene gir «ansvarlige religiøse institusjoner en fagkyndig rolle i vurderingen av menneskers religiøse tro».
No comments:
Post a Comment