Norge deporterer mennesker som har forlatt islam og blitt kristne her i Norge til regimer som praktiserer dødsstraff for konvertering.
Åpent brev til justisminister Grete Faremo
Situasjonen for konvertitter i Norge har tilspisset seg dramatisk. Flere graverende eksempler i det siste gjør at følgende spørsmål tvinger seg på: Er det tillatt for en muslimsk asylsøker å skifte religion? I følge menneskerettighetene har alle mennesker krav på denne friheten. Hva skal til for at Utlendingsnemnda (UNE) anerkjenner et slikt skifte? Hva er kriteriene på at en muslim er blitt kristen? At noen blir livstruende skadd i Norge fordi de bekjenner seg til kristendommen, er tydeligvis ikke nok. At prester som har gitt dem opplæring og døpt dem og sett deres alvor og iver på troens vei, setter heller ikke UNE lit til. Hva skal så til? Vi frykter at svaret er at det er så godt som umulig for muslimske asylsøkere å bli kristne – av ”innvandringspolitiske hensyn”.
Dersom en asylsøker er alvorlig syk, ber UNE om en medisinsk sakkyndig uttalelse. Men å akseptere en faglig uttalelse fra en prest eller annen ekspertise som har kompetanse på hva det vil si å konvertere, det trenger ikke UNE. Her er det nok med skjønn. Skjønn det den som kan! Advokater og andre som ikke har peiling på dette fagfeltet gjør seg til ”yppersteprester” og synser i vei om menneskers tro, uten å lytte til fagfolk. Dette er en hån mot de biskoper, proster, prester og pastorer som har levert tungtveiende, faglig begrunnede uttaleleser i forbindelse med konvertittsaker, uttalelser som ikke blir lagt vekt på når sakene behandles.
Norske myndigheter tvangsreturnerer mennesker til land hvor de utsettes for fare for tortur og drap. Etter at den rødgrønne regjering overtok har FN’s høykommissær for flyktninger (UNHCR) flere ganger funnet det nødvendig å protestere mot norsk returpraksis. Dette står i grell kontrast til Soria-Moria erklæringen som sier at regjeringspartiene vil ”føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til anbefalingene fra FN’s høykommissær for flyktninger (UNHCR)”.
Norge forventer å bli hørt når det gjelder menneskerettighetsspørsmål på verdensbasis. Fortjener vi det? Vi har dessverre mange eksempler på konvertitter som havner rett i fengsel og forfølgelse ved tilbakekomst. Videre kommer det fram at menneskerettighetene ikke gjelder for alle. Noen grupper har full beskyttelse, men til andre sier man at ”etter loven så har du krav på beskyttelse, men vi må la innvandringspolitiske hensyn veie tyngre”. Under dekke av karikeringer som ”Norge kan ikke ta imot alle” (hvem har noen gang antydet det?) så avvises en rekke mennesker som har krav på beskyttelse. Med hvilken rett kan Norge kritisere brudd på menneskerettighetene i andre land når vi selv har slik ullen praksis?
Inntil nylig har norske myndigheter regnet med at konvertitter kan være trygge så lenge de ikke flagget sin kristne tro. Nå er forholdene forverret i flere land, så de er ikke så sikre lenger. ”Kan du ikke bare tie stille om det du tror på!” Dette har flere konvertitter i Norge fått høre. En slik holdning viser ingen respekt for hva trosfrihet egentlig går ut på. Det å fritt kunne praktisere sin tro er en grunnleggende menneskerett.
UNE forsikrer at de behandler hver sak individuelt og grundig, men dessverre oppdager vi som følger enkeltmenneskene gang på gang hvordan manglende religionsfaglig kompetanse, både når det gjelder å vurdere troverdighet av konverteringen og vurderingen av faktisk sikkerhetsrisiko ved retur til muslimske land, at det skjer feilvurderinger som kan få katastrofale følger. Dersom Norge fortsatt vil være en troverdig rettsstat, må vi snarest få en asylpolitikk hvor vi selv respekterer grunnleggende menneskerettigheter med trosfrihet for alle, også for asylsøkere!
(Dette er en redigert utgave. Se full utgave og signér oppropet på vår hjemmeside.)
Hilsen
Erik Høidahl, generalsekretær Kristent Interkulturelt Arbeid
Turid Ekeland, regionleder KIA Rogaland
Underskrevet av:
Biskop Tor Berger Jørgensen
Biskop Ingeborg Midttømme
Prostene i Rogaland:
Kjetil Aano, Tungenes prosti og leder Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
Helge Gard, Karmøy prosti
Arne Øystese, Ryfylke prosti
Norodd Stavenjord, Haugesund prosti
Sigfred Sørensen, Ytre Stavanger prosti
Anne Lise Aadnøy, Stavanger prosti
Ludvig Bjerkreim, Sandnes prosti
Kåre Mjølhus, Dalane prosti
Kjell Børge Tjemsland, Jæren prosti
Redaksjonens lesetips