Monday, February 20, 2012

Dårlig nytt for iranske konvertitter

KONSEKVENSER FOR ASYLPOLITIKKEN: – Endringen i den iranske straffeloven gjør at det er uforsvarlig å returnere iranere som har stått frem og sagt at de har konvertert, mener Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights.

FOTO: Vahid Salemi

Dårlig nytt for iranske konvertitter

Faren for at konvertitter vil bli henrettet i Iran har økt dramatisk. Vokterrådet har godkjent en lenge fryktet endring i straffeloven. – Norge må slutte å returnere konvertitter, sier iransk menneskerettighetsforkjemper.

7 Kommentarer

På fiffig vis har Iran økt adgangen til å dømme konvertitter til døden.

Det iranske parlamentet har i flere år arbeidet med en revisjon av straffeloven. Utkastet til ny lov inkluderte dødsstraff for konvertitter. Å skrive dødsstraff inn i straffeloven ville bety en dramatisk innskjerping av forbudet mot konvertering. Forslaget vakte derfor massive internasjonale protester.

LES OGSÅ:

Fakkeltog for forfulgte kristne

Beskytter homofile mer enn forfulgte kristne

Da det iranske vokterrådet nylig gav sin endelige godkjenning av den nye straffeloven, var ordlyden om dødsstraff tilsynelatende fjernet. I stedet var det skrevet inn en henvisning til Grunnlovens paragraf 167, som igjen viser til Sharialovens Hudoud-regler som krever dødsstraff for flere forbrytelser - deriblant konvertering.

– Dette er i praksis det samme. Det er en diskret måte å gjøre dødsstraff for konvertitter mer tilgjengelig, sier Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights og prisbelønnet hjerneforsker.

– Det er et prinsipp i Iran at all straff skal skje med henvisning til en lov. Så lenge dødsstraff bare ble foreskrevet av Sharialoven, men ikke i iransk sekulær lov, begrenset dette adgangen til å idømme dødsstraff, forklarer han.

Amiry-Moghaddam har de siste dagene vært i tett kontakt med jurister i Iran for å få på det rene hva som sto i den endelige lovteksten.

Svært alvorlig

Lovendringen kan få dramatiske følger for pastor Youssef Naderkhani som har hatt en dødsdom hengende over seg siden 2010, og for hele den iranske undergrunnskirken. Den er også dårlig nytt for iranske konvertitter i Norge som frykter tvangsretur til hjemlandet.
Amiry-Moghaddam beskriver lovendringen som meget alvorlig. Han mener det må få umiddelbare konsekvenser for norsk asylpolitikk:

– Med den siste endringen i straffeloven er det uforsvarlig å returnere iranere som har stått frem og sagt at de har konvertert. Norske myndigheter er nødt til å ta hensyn til disse endringene, sier han og tilføyer at risikoen ved retur også er stor for politiske flyktninger:

– Samme hvor i verden du har krenket regimet, kan du straffes for det etter iransk lov.

Utenforland

KrF krever at Norges asylpolitikk må tilpasses Irans nye lover.

– Det er nå et dokumentert faktum at alle konvertitter med sikkerhet blir henrettet i Iran. Da må det være klinkende klart at vi ikke kan sende de tilbake, sier Geir Jørgen Bekkevold, stortingsrepresentant for KrF.

Han mener Norge svekker sitt internasjonale omdømme når konvertitter blir returnert til forfølgelse i Iran.

– Tidligere har norsk utlendingsforvaltning forfektet at så lenge konvertitten holder sin tro som en privat sak, så vil vedkommende være trygg ved retur.

– Andre asylsøkere blir mistenkt for å ha endret tro kun for å komme inn i landet. Slike vurderinger kan vi ikke ta sjansen på lenger, mener Bekkevold.
Bekkevold slår fast at slik praksis må opphøre.

Overvåker

Fungerende UDI-direktør ved asylavdelingen Tone Loge Tveter sier de overvåker situasjonen i Iran nøye.

– Om situasjonen har endret seg, noe vi jobber for å få en bekreftelse på, så vil det tas med i vurderingen i hver enkelt sak. Vi vil ikke sende noen tilbake til land hvor de blir forfulgt, sier Loge Tveter. DAGEN

Religion ingen privat sak

Iranske myndigheter har de siste årene ført en intens kampanje mot kristne. Organisasjonen Christian Solidarity Worldwide melte i en rapport i fjor høst at over 300 kristne var blitt arrestert over hele landet det siste året. Etter at rapporten ble offentliggjort har det skjedd mange flere arrestasjoner.

Amiry-Moghaddam ser innskjerpingen av dødsstraff i sammenheng med myndighetenes offensiv mot konvertitter:

– Myndighetene har uttrykt sterk bekymring for at så mange vender ryggen til religionen, sier han og fortsetter:

– Iran er et totalitært regime som bruker islam både som ideologi og som lim for å knytte folket til seg. Religion er ikke lenger en privatsak. Enhver protest mot islam oppfattes som opposisjon mot regimet. Det burde for eksempel være et personlig valg om en kvinne vil bruke hijab, men i Iran handler dette om mye mer enn hår, hud og Gud. Det handler om å lyde eller utfordre myndighetene.

Amiry-Moghaddam tolker den religiøse forfølgelsen som uttrykk for at regimet er hardt presset. Han tror den eskalerende konflikten med USA og Israel om atomvåpen er uttrykk for Irans behov for å skape en ytre fiende for å beholde intern kontroll.

– Regimet kjemper for sin overlevelse. De vet godt at det ikke er USA eller Israel som representerer den største eksistensielle trusselen, men deres egen befolkning. Dagen

Amnesty er bekymret

Amnesty International kan vise til en rekke saker der norske myndigheter konkluderer med at der ikke er fare for forfølgelse, men der organisasjonens eksperter mener beskyttelsesbehovet er opplagt.

AV:torunn egge roux

Amnesty etterlyser et oppfølgingssystem av tvangsreturnerte asylsøkere og har ved flere anledninger utfordret norske myndigheter til å bruke større ressurser på å forvisse seg om at ikke avviste flyktninger utsettes for forfølgelse etter tilbakesendelse.
Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal sier det er spesielt mange slike eksempler i sakene til flyktninger fra land som Iran, Irak og Syria.
- Regimene i disse landene er uforutsigbare og det er risikofylt å returnere noen, om der bare er aldri så liten tvil, sier Ekeløve-Slydal som mener asyl eller opphold på humanitært grunnlag skulle vært gitt flere av dem Norge har returnert.
- Vet dere hvordan det har gått med disse?
- Oftest ikke. Det er en del av problemet at norske myndigheter ikke har gått med på å etablere et apparat som kan følge opp tvangsreturnerte til disse og andre områder der menneskerettighetene står svakt. Vi har bedt om dette, men ikke fått gehør.

UNE sier nei

Utlendingsnemnda sier i en kommentar til Amnestys bekymring at det gjøres konkrete risikovurderinger først i Utlendingsdirektoraetet (UDI) og deretter i UNE.
- UNEs oppgave er avgrenset til å behandle klager på avslag i UDI, og vi har ingen ønsker om oppgaver utover dette. Men generell kunnskap om hvordan det går med asylsøkere som returneres ikke bare fra Norge, men fra alle land, inngår i den landkunnskapen våre fagfolk bruker når de behandler saker, sier informasjonssjef i UNE, Bjørn Lyster. Når det gjelder de annonserte tvangsreturene til Eritrea er UNEs argumentasjon en annen. - Dersom eritreiske borgere etter endelig avslag ikke forlater landet frivillig, mener UNE at han eller hun kan tvangssendes ut av landet, men de kan i så fall ikke bli fulgt av norske myndigheter helt frem til hjemlandet. Grunnen til dette er stor usikkerhet om den returnerte vil kunne risikere reaksjoner som kan karakteriseres som forfølgelse, dersom eritreiske myndigheter blir kjent med at vedkommende er tvangsreturnert til Eritrea, sier Lyster.

Unntaket Eritrea

Amnesty er svært kritisk til at Norge i det hele tatt vurderer å inngå en returavtale med et regime som det eritreiske.
- Det er et fullstendig uforutsigbart regime der menneskerettighetene har ekstremt dårlige kår. Det forbauser Amnesty at Norge velger å være et av svært få land som inngår returavtale med eritreiske myndigheter.
Amnesty er ikke blant dem som på generelt grunnlag hevder at det norske systemet ikke er godt nok. Organisasjonen er opptatt av at den enkeltes beskyttelsesbehov behandles individuelt. Unntaket er Eritrea. - Norge må ikke returnere noen, uansett, til Eritrea. Det må være er prinsipp. Det er dokumentert utover enhver tvil at returnerte blir behandlet som landsforrædere ved hjemkomst, ene og alene fordi de flyktet og søkte asyl i utlandet.
Amnesty er også svært kritisk til Etiopia, som Norge nylig undertegnet en returavtale med.
- Men her er vi ikke helt kategoriske slik vi er i forhold til Eritrea. Amnesty er på linje med FNs høykommissær for flyktninger som formaner til stor aktsomhet i forhold til hvem som eventuelt returneres med tvang til Etiopia. Vi vet at mennesker som er eller har vært medlemmer av legitime organisasjoner behandles som terrorister av det etiopiske regimet. Dette gjelder veldig mange av dem som nå er i Norge, og vi oppfordrer myndighetene til grundig å vurdere på nytt beskyttelsesbehovet til hver enkelt.

Iran Parliament Approves Death Penalty for Apostasy Bill

http://www.christianpost.com/news/iran-parliament-approves-death-penalty-for-apostasy-bill-34230/

Iran Parliament Approves Death Penalty for Apostasy Bill

By Michelle A. Vu , Christian Post Reporter

September 11, 2008|11:02 am

The Iranian Parliament voted in favor of a bill Tuesday that would punish apostasy with the death penalty, ahuman rights group reported.

Lawmakers approved the bill with 196 votes in favor, seven against, and two abstentions, according to U.K.-based Christian Solidarity Worldwide. The draft bill seeks to add several crimes to the list of acts that would result in execution, including “establishing weblogs and sites promoting corruption, prostitution, and apostasy.”

CSW advocacy director Alexa Papadouris commented, “It is deeply worrying to hear that just days after Matin-Azad and Basirat have been charged with apostasy at a court in Shiraz, the Iranian Parliament is debating a bill that could codify the death penalty for someone choosing their own religion.”

Mahmoud Mohammad Matin-Azad, 53, and Arash Ahmad-Ali Basirat, 40, are Christian-converts from Islam who were charged with apostasy last week at the Public and Revolutionary Court in Shiraz, Iran. They are currently awaiting the court’s verdict and have been detained since May 15.

In August, there were five known arrests of Iranian Christians in three cities by authorities, according to the persecution watchdog agency Compass Direct News. Among those arrested was Ramtin Soodmand, who is the son of the last Christian convert to be executed for leaving Islam, on Aug. 21.

Soodmand’s father, Hossein Soodmand, was an Assemblies of God pastor who was executed by the state in 1990 under the false charge of working as an American spy. Since Soodmand’s death, six other Protestant pastors have been assassinated by unknown assailants.

Like us on Facebook

The younger Soodmand has been held in Tehran since he voluntarily turned himself in after repeated calls from the Ministry of Information. According to Compass sources, he was only allowed one phone call to his blind mother on Aug. 23, and allowed a “visit” by his wife and two young children where authorities only permitted them to have a two-minute conversation by phone. They never saw each other and his condition remains unknown.

Iran is ranked third in Open Doors’ World Watch List for countries with the worst persecution of Christians. The U.S. Commission on International Religious Freedom also lists Iran as a “Country of Particular Concern,” a label given to countries with the worst religious freedom abuses.

Reportedly, Iran had removed news of the bill’s approval from its Parliament website within hours of publishing it on Tuesday, according to CSW. But reports of the bill’s process in parliament was published by other official Iranian news agencies, including IRINN (Islamic Republic of Iran News Network) and morning papers inside Iran, such as Resalat.

“We call upon the British Government and the European Union to officially respond to this new development and urge the Iranian Government to reject the bill and guarantee the immediate release of all who are detained on the basis of their religious beliefs alone,” Papadouris of Christian Solidarity plead.

The approved bill will be sent back to the Legislative Commission to debate proposed amendments before it is brought back to the Parliament for another vote.

Vantro skal henges

Så er det klart; muslimer som forlater sin tro skal henrettes i Iran, uten den forsinkede prosessen med en fatwa, en såkalt rådgivende uttalelse. Vokterrådet har gitt sin formelle godkjennelse etter at straffeloven med tilføyelser er behandlet i parlamentet.

- Det er få som har fulgt med og forstått betydningen av den nye loven, sier menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam til Aftenposten. Han er leder for Iran Human Rights og er meget bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få. Blant annet for konverterte iranere som får avslag på sine asylsøknader i Norge og må reise hjem.

- Dessuten er det en stor gruppe konvertitter i Iran. Vi kjenner ikke noe tall, men med den nye loven blir det langt lettere for myndighetene å utstede dødsstraff, sier han.

«Forbedring»

I iranske medier blir tilføyelsen i straffeloven fremstilt som en forbedring, forklarer Amiry-Moghaddam.

I virkeligheten er det en del av sharia-lovene som legges inn i statlig lov. Det gjør det mye enklere å håndheve loven og idømme dødsstraff, beklager han

- Dessverre fremstilles hele lovendringen feil. Blant annet skrives det at dødsstraff for mindreårige er fjernet. Det er ikke sant. Barn mellom 15 og 18 kan henrettes, det er bare slik at dommeren skal avgjøre om de er modne nok til å dø.

- Utro kvinner kan også fortsatt dømmes til døden, det er bare ordet steining som er utelatt fra lovteksten.

Med tilføyelsen i landets straffelov kan regimet i Teheran langt enklere slå til mot religiøse minoriteter og konvertitter. Hittil har straffeutmålingen for folk som har forlatt islam, til en viss grad vært overlatt til skjønn og fortolkninger.

Det er imidlertid bare frafalne menn som obligatorisk skal straffes med dødsstraff. Kvinner som kjennes skyldig i å ha forlatt islam, skal idømmes livsvarig fengsel under harde vilkår. Dersom de velger å gi etter for presset og vender tilbake til islam, skal de løslates umiddelbart, heter det.