Amnesty er bekymret

Amnesty International kan vise til en rekke saker der norske myndigheter konkluderer med at der ikke er fare for forfølgelse, men der organisasjonens eksperter mener beskyttelsesbehovet er opplagt.

AV:torunn egge roux

Publisert: 07 februar 2012 (19:03)Oppdatert: 07 februar 2012 (19:03)

Amnesty etterlyser et oppfølgingssystem av tvangsreturnerte asylsøkere og har ved flere anledninger utfordret norske myndigheter til å bruke større ressurser på å forvisse seg om at ikke avviste flyktninger utsettes for forfølgelse etter tilbakesendelse.
Politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal sier det er spesielt mange slike eksempler i sakene til flyktninger fra land som Iran, Irak og Syria.
- Regimene i disse landene er uforutsigbare og det er risikofylt å returnere noen, om der bare er aldri så liten tvil, sier Ekeløve-Slydal som mener asyl eller opphold på humanitært grunnlag skulle vært gitt flere av dem Norge har returnert.
- Vet dere hvordan det har gått med disse?
- Oftest ikke. Det er en del av problemet at norske myndigheter ikke har gått med på å etablere et apparat som kan følge opp tvangsreturnerte til disse og andre områder der menneskerettighetene står svakt. Vi har bedt om dette, men ikke fått gehør.

UNE sier nei

Utlendingsnemnda sier i en kommentar til Amnestys bekymring at det gjøres konkrete risikovurderinger først i Utlendingsdirektoraetet (UDI) og deretter i UNE.
- UNEs oppgave er avgrenset til å behandle klager på avslag i UDI, og vi har ingen ønsker om oppgaver utover dette. Men generell kunnskap om hvordan det går med asylsøkere som returneres ikke bare fra Norge, men fra alle land, inngår i den landkunnskapen våre fagfolk bruker når de behandler saker, sier informasjonssjef i UNE, Bjørn Lyster. Når det gjelder de annonserte tvangsreturene til Eritrea er UNEs argumentasjon en annen. - Dersom eritreiske borgere etter endelig avslag ikke forlater landet frivillig, mener UNE at han eller hun kan tvangssendes ut av landet, men de kan i så fall ikke bli fulgt av norske myndigheter helt frem til hjemlandet. Grunnen til dette er stor usikkerhet om den returnerte vil kunne risikere reaksjoner som kan karakteriseres som forfølgelse, dersom eritreiske myndigheter blir kjent med at vedkommende er tvangsreturnert til Eritrea, sier Lyster.

Unntaket Eritrea

Amnesty er svært kritisk til at Norge i det hele tatt vurderer å inngå en returavtale med et regime som det eritreiske.
- Det er et fullstendig uforutsigbart regime der menneskerettighetene har ekstremt dårlige kår. Det forbauser Amnesty at Norge velger å være et av svært få land som inngår returavtale med eritreiske myndigheter.
Amnesty er ikke blant dem som på generelt grunnlag hevder at det norske systemet ikke er godt nok. Organisasjonen er opptatt av at den enkeltes beskyttelsesbehov behandles individuelt. Unntaket er Eritrea. - Norge må ikke returnere noen, uansett, til Eritrea. Det må være er prinsipp. Det er dokumentert utover enhver tvil at returnerte blir behandlet som landsforrædere ved hjemkomst, ene og alene fordi de flyktet og søkte asyl i utlandet.
Amnesty er også svært kritisk til Etiopia, som Norge nylig undertegnet en returavtale med.
- Men her er vi ikke helt kategoriske slik vi er i forhold til Eritrea. Amnesty er på linje med FNs høykommissær for flyktninger som formaner til stor aktsomhet i forhold til hvem som eventuelt returneres med tvang til Etiopia. Vi vet at mennesker som er eller har vært medlemmer av legitime organisasjoner behandles som terrorister av det etiopiske regimet. Dette gjelder veldig mange av dem som nå er i Norge, og vi oppfordrer myndighetene til grundig å vurdere på nytt beskyttelsesbehovet til hver enkelt.