Mellomkirkelig råd mener at Utlendingsnemnda må utvikle bedre rutiner for troverdighetsvurderinger av konvertitters tro.

Mellomkirkelig råd usikker på Utlendingsnemndas forståelse av tro

10.03.2011

Mellomkirkelig råd mener at situasjonen for kristne i Iran har blitt vesentlig forverret det siste året. Rådet ber Utenriksdepartementet om i enda sterkere grad å ta opp spørsmål om religiøse minoriteters rettigheter i sin kontakt med iranske myndigheter. 

I en uttalelse 10. mars 2011 understreker Mellomkirkelig råd for Den norske kirke at norske utlendingsmyndigheter i større grad må gi opphold til konvertitter og religiøse minoriteter som kan risikere forfølgelse ved retur.

Mellomkirkelig råd viser til rapporten “I god tro” fra februar 2009 som dokumenterer at norske utlendingsmyndigheter i for liten grad vektlegger asylsøkeres trosfrihet. Rådet ber norske utlendingsmyndigheter med bakgrunn i denne rapporten øke sin kompetanse om religion som forfølgelsesgrunnlag i ulike land i verden. Man ber Landinfo særlig oppdatere risikovurderingen for religiøs forfølgelse og konversjon i land som Irak, Pakistan, Egypt, Ghaza, Somalia, Sri Lanka og Nigeria.

På nettsidene www.landinfo.no (Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon) ligger informasjon om en rekke land som Norge mottar asylsøkere, flyktninger og immigranter fra. Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) henter bakgrunnsinformasjon fra Landinfo.

Mellomkirkelig råd registrerer at Landinfo i en ny rapport har oppdatert farevurderingen ved å være konvertitt i Iran.

- Denne oppdateringen var nødvendig, og må få umiddelbare konsekvenser for saker som er til behandling i UDI og til ankebehandling i UNE, sier leder i Mellomkirkelig råd, Kjetil Aano (bilde).

Mellomkirkelig råd mener at UNE må utvikle bedre rutiner for troverdighetsvurderinger av konvertitters tro der dette er utslagsgivende for utfallet av saken.

- Det ikke bør stilles strengere krav til religiøs artikulasjon og troverdighet hos asylsøkere, enn det ville blitt gjort ovenfor kristne nordmenn. Eventuell tvil om en konvertitts religiøse troverdighet må komme asylsøkeren til gode, sier Aano, og legger til:

- Vi kjenner til at det i enkelte av Utlendingsnemndas avslag er anført at verken dåp, dokumentert langvarig kirkegang/aktivitet eller troverdighetsvurderinger fra menigheter er tilstrekkelig for å ”sannsynliggjøre at klageren har konvertert til kristendommen”. Vi spør oss derfor på hva slags forståelse av tro UNE opererer med, sier leder i Mellomkirkelig råd, Kjetil Aano.